Innspill til Arbeiderpartiets partiprogram 2025-2029
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) vil med dette levere våre innspill til Arbeiderpartiets stortingsvalgsprogram for 2025-29. LAG er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon. Vi støtter de som jobber for en bedre framtid i Latin-Amerika og jobber for å spre informasjon om forholdene i regionen. Vi støtter arbeidet med å finne alternativer til markedsliberalismen, følge opp demokratiserings- og fredsprosesser, samt arbeidet for grunnleggende menneskerettigheter. Innspillene våre er basert på partiprogrammet for 2021-2025.
LAG ser mange positive sider ved Arbeiderpartiets partiprogram. Det er bredt og utgjør et solid utgangpunkt for veien videre. Vi ønsker spesielt å trekke frem målet om omfordeling av verdens ressurser og mer styring av verdens kapital, samt styrking av sivilt samfunn, fagbevegelse og frie medier som pilarer for demokratiutvikling
Nedenfor vil vi liste opp punkter LAG mener kan utarbeides og spesifiseres enda mer, og visse elementer vi mener dere bør legges til i partiprogrammet. Overordnede temaer for våre innspill er sivilsamfunn, demokrati, handel og næringsliv
Innspill:
Del 1:
Innspill 1- SPU (S. 10)
I programmet står det:
• Skjerpe reglene for når SPU skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter, ILO-konvensjoner for arbeidstakerrettigheter, ødelegger natur eller står for uakseptable utslipp av klimagasser.»
Dette er veldig bra, fortsett med det! LAG mener likevel AP bør sørge for at dette håndheves i enda større grad da man gjentatte ganger ser at SPU er investert i selskaper som er involvert i menneskerettighetsbrudd og ødeleggelse av klima og natur. En måte å gjøre dette på er ved å styrke etikkrådet.
LAG foreslår å legge til under Arbeiderpartiet vil:
- «Styrke etikkrådet og øke deres bevilgninger slik at de kan behandle flere saker.»
Innspill 2- Økonomi: Trygg økonomisk styring
Viktig med et mer aktivt statlig eierskap som kan sørge for at statlige bedrifter ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter, urfolksrettigheter og skade på klima og miljø, både i Norge og i utlandet. Statlig eide bedrifter bør være foregangsbedrifter når det gjelder ansvarlighet. Norske selskaper må etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), ILO-konvensjonen og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
LAG er svært opptatt av å respektere urfolks rettigheter, ettersom urfolk i Latin-Amerika stadig er offer for utvinning og utnytting av naturressurser i deres områder, uten at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. I flere tilfeller har norsk kapital vært involvert i form av investeringer fra norske selskaper, eller gjennom SPU. Urfolk nevnes så vidt i dette avsnittet av programmet, men vi skulle gjerne sett at urfolksrettigheter gis mer plass, i lys av norsk økonomisk tilstedeværelse i områder der det beviselig foregår brudd på urfolks rettigheter. F. eks Statkraft som står i konflikt med Mapuche-folket i Chile.
Vi foreslår følgende kulepunkter:
LAG foreslår å legge til et punkt under Arbeiderpartiet vil
- · Jobbe for en investeringspolitikk der statlige investeringer eller konsesjoner ikke tar i bruk landområder der man ikke har gjennomført tilstrekkelige konsultasjon eller oppnådd fritt og informert samtykke, i tråd med ILO 169 og FNs erklæring om urfolksrettigheter.
- Norge må sørge for at investeringsfond og selskaper iverksetter rutiner for forhåndsvurdering og konsultasjon med berørte parter, lokalsamfunn og sosiale organisasjoner i forbindelse med investeringer i nye selskaper og prosjekter.
- · Norge må ta ansvar for å styrke rettigheter til urfolk slik de er nedfelt i FN-erklæringen om urfolks rettigheter og for at disse rettighetene ivaretas i all norsk utviklingspolitikk.
Innspill 3- Olje og gass og leverandørindustrien: utvikle, ikke avvikle (s.15)
Her skriver dere:
• Legge føre-var-prinsippet og best tilgjengelig kunnskap til grunn og stille strenge krav til miljø og sikkerhet i eksisterende og nye konsesjoner.
Dette er et veldig godt grunn prinsipp, og bør også gjelde for Statseide selskaper i utlandet. LAG mener derfor man må jobb for at Norske selskaper som f.eks Equinor ikke driver med fracking i utlandet når man ikke tillater det i Norge. I dag driver Equinor blant annet med fracking i Argentina.
LAG foreslår å legge til et punkt under Arbeiderpartiet vil:
- Jobbe for at Norske selskaper ikke driver med olje og gassutvinning ved bruk av Fracking i sårbare områder som f.eks. Patagonia.
Bakgrunnsinformasjon:
Fracking blir brukt for utvinning av olje og gass, og innebærer at kjemikalier, sand og vann pumpes ned i bakken. Fracking er en utvinningsmetode som er forbudt i de fleste europeiske land og er sterkt kritisert på grunn av dens mange negative konsekvenser, som storskala forurensning av jord og vannkilder. Dette kan også føre til store følger for folks helse. I området Patagonia i Argentina, driver med Fracking, dette området huser regionens største nedbørsfelt og er derfor en viktig drikkevannskilde for Mapuche-urfolk og småbønder. Olje- og gassutvinningen i Patagonia utgjør en alvorlig trussel mot miljøet, befolkningen og det godt etablerte og bærekraftige jordbruket som finnes i regionen.
Del 4
Innspill 4- Frivilligheten (S. 100):
Veldig bra at AP ønsker å satse på frivillighet og ønsker blant annet å fortsette med full momskompensasjon. AP skriver i sin beskrivelse «Frivilligheten fyller
en rolle verken markedet eller det offentlige kan fylle i forbindelse med omsorg, friluftsliv, integrering, folkehelse, kultur og idrett.»
LAG foreslår å legge til: «Informasjonsformidling» i rekken.
Bakgrunn:
Mange organisasjoner faller utenfor kategoriene nevnt over. Spesielt solidaritetsorganisasjoner som jobber med ulike sosiale kamper både i Norge og rundt om i verden. Disse har som hovedoppgave og drive med politisk påvirkningsarbeid og formidler informasjon om pågående situasjoner på områdene de jobber med. f.eks Latin-Amerikagruppene, Palestinakomiteen, støttekomiteen for Vest-Sahara, Attac og Spire for å nevne noen.
Del 5 verden (s. 114):
Innspill 5- En tryggere verden: sikkerhets- og fredspolitikk (s.114)
Flott at AP ønsker å «Styrke norsk innsats for konfliktløsning og forsoning gjennom nye fredsinitiativer.»
LAG mener det også er viktig at Norge fortsetter å følge opp fredsprosesser i land hvor vi tidligere har vært med på å forhandle frem fredsavtaler.
LAG foreslår å legge til:
- - Styrke og følge opp fredsinitiativer som Norge har vært involvert tidligere, deriblant styrke demokratiet i Guatemala.
- Sikre at støtte til implementeringen av fredsavtalen i Colombia fortsetter og tar utgangspunkt i det store flertallet av befolkningen sine behov, samt inkluderer sivilsamfunnet i dette arbeidet.
Innspill 6- En ny solidaritets- og utviklingspolitikk (s.116)
Vår erfaring fra Latin-Amerika er at norsk utenrikspolitikk går i retning av en investeringspolitikk. Da er det essensielt å sørge for transparente prosesser som trygger utvikling i alle ledd. Situasjonen i dag er at flere utviklingsinvesteringer i Latin-Amerika i realiteten bidrar til å forringe livskvalitet, muligheter for trygt arbeid og grunnleggende rettigheter for lokalbefolkning
Under punktet «…er disse fem områdene de viktigste for norsk utviklingspolitikk på 2020 tallet» står det:
- «Kutte utslipp og bevare natur: Klima- og naturkrisen skal få førsteprioritet i utviklingspolitikken. Vi må forene klima- og utviklingspolitikken og vil prioritere fornybar energi sammen med en revitalisering av regnskogsatsingen og midler til klimatilpasning.»
Også andre steder nevnes utvikling av fornybar energi. Det er bra at Arbeiderpartiet anerkjenner klimaproblematikken som en av de største og viktigste utfordringene verden står overfor. Samtidig er det essensielt at grønne investeringer ikke går på bekostning av menneske- og urfolksrettigheter.
LAG foreslår at AP legger til:
- - Sikre at investeringer i fornybar energi-prosjekter fra norske offentlige og private næringslivsaktører er lokalt forankret med grundige konsekvensutredninger, konsultasjoner, høringer på både offisielle og lokale språk, og at internasjonale lovverk som ILO konvensjonen 169 ogFNs erklæring om urfolksrettigheter respekteres.
- - Prosjekter som springer ut av klimafinansiering i utlandet må komme lokalbefolkningen til gode, slik at ikke grønn energi eksporteres ut og lokalbefolkningen står igjen med kostnadene.
- - Sørge for at åpenhetsloven også skal gjelde for Norfunds investeringer.
Bakgrunn:
LAG mener det er svært viktig at Norge fortsetter å være et foregangsland i bekjempelsen av klimagassutslipp og beskyttelse av skog. Det er flott at Arbeiderpartiet vil jobbe med dette. Vi vil likevel oppfordre til å trå svært varsomt når det satses på investering i fornybar energi i fattige land og fremvoksende økonomier. Det er ikke gitt at dette bidrar til reduserte utslipp, en klimavennlig utvikling og fattigdomsreduksjon.
Vi vil gjøre dere oppmerksomme på at selv utslippsreduserende og fornybare prosjekter kan ha negative konsekvenser både for miljøet og lokalbefolkningen i de områdene de etableres. I Brasil har blant annet flere vannkraftprosjekter skapt store konsekvenser for lokalbefolkningen, både i form av dambygging og oversvømmelse av tettsteder, og ved at mange har mistet tilgangen til vann etter hvert som elver tørker ut. I mange lav- og mellominntektsland spiller internasjonale investeringer en stadig viktigere rolle i landets politikk og økonomi og nye energiprosjekter bidrar ofte til konflikt mellom lokalsamfunn og selskapene, fordi kravet om konsultasjon og samtykke fra urfolk – og lokalsamfunn ikke blir tilstrekkelig etterfulgt. Norge bør ikke være involvert i noen investeringer eller konsesjoner som tar i bruk landområder der man ikke har gjennomført konsultasjon eller oppnådd fritt og informert forhåndssamtykke, i tråd med ILO 169 og Urfolksdeklarasjonen. Staten må kreve garantier for at virksomheten det investeres i ikke utnytter naturressurser, inkludert mineraler, jord og vann, når det står strid om bruks og eierrettighetene til disse.
Innspill 7- Skape og dele: handel, kapitalflyt,skatt og økonomisk samarbeid (s.119)
Veldig bra om AP fortsetter å «Arbeide for at flernasjonale handelsavtaler tar inn grunnleggende standarder og rettigheter, basert på ILOs kjernekonvensjoner, som også kan bygges inn i globale handelsavtaler i regi av WTO.»
LAG foreslår at dere legger til under Arbeiderpartiet vil:
- · At det etableres åpne demokratiske prosesser for alle handelsavtaler Norge fremforhandler. Disse må involvere folkevalgte organer og sivilt samfunn i forkant, under og etter avtaleforhandling, med tilstrekkelige konsekvensutredninger og høringer.
- · At alle handelsavtaler har bindende avtale om bærekraft, klima, natur og menneskerettigheter med sanksjonsmuligheter ved brudd på avtalen.
- At handelsavtalen mellom EFTA og MERCOSUR ikke ratifiseres før det er mekanismer i avtalen som sikrer at avskogingen blir redusert, urfolk er trygge og at partene har et troverdig system for overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging.
- At handelsavtalen mellom EFTA og MERCOSUR ikke ratifiseres før folkevalgte og sivilsamfunn har fått mulighets til å komme med innspill.
Bakgrunnsinformasjon:
Presidentskapet til Bolsonaro i Brasil er et klassisk eksempel hvor man så store konsekvenser for natur og miljø som følge av et regjeringsbytte. Det ble økt avskoging, urfolk og sosiale bevegelser var under sterkt press, de ble kriminalisert og forfulgt. Miljøinstitutt ble nedlagt og Brasils overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging ble svekket. Også andre land i MERCOSUR er politisk sårbare, og kan fort ende opp med å velge økonomisk gevinst over beskyttelse av natur, miljø og menneskerettigheter. Dette viser viktigheten av at internasjonale avtaler har bindende mekanismer i seg med mulighet for sanksjoner slik at et regjeringsskifte ikke er avgjørende for om land opprettholder vage lovnader om å reduser avskoging og sikring av menneskerettigheter. Man vet aldri hvem som vil bli valgt ved neste regjeringsvalg.
I handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur åpnes det blant annet for økt eksport av tollreduserte kjøttkvoter og soyamel fra MERCOSUR-landene, og økt eksport av petroleum og oppdrettslaks fra Norge. Produksjon av soya og storfe er av de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas. Norsk land- og havbruk har et uttalt ønske om redusert import av brasiliansk soya. Med denne avtalen tilrettelegger regjeringen likevel for økt import fra MERCOSUR. Norsk import bidrar til en raskt voksende global etterspørsel etter soya, som legger press på mennesker og miljø i Brasil, til tross for at soyaen vi importerer til Norge er miljøsertifisert.
Avtaleutkastet har blitt forhandlet og signert uten demokratisk prosess og innsyn. Sivilsamfunn, miljø- og bondeorganisasjoner på begge sider av avtalen har uttalt seg kritiske, men opplever å ikke bli hørt. Regjeringen uttaler at avtalen har retningslinjer for bærekraft. Dersom avtalen i sin helhet ligner EU-Mercosur-avtalen, er bærekraftkapittelet det eneste avtalekapitlet som ikke er bindende. Dette er bekymringsverdig.
Vi håper dere ser på innspillene våre, og inkluderer dem i partiprogrammet for 2025-2029
Med vennlig hilsen,
Latin-Amerikagruppene i Norge